ÅRSPLAN FOR TRYLLEFLØYTEN STEINERBARNEHAGE PARADIS/BERGEN 2017-2018

Innledning

Barnehagen

Tryllefløyten Steinerbarnehage, med sin spesielle goetheanistiske arkitektur, rommer tre avdelinger – Soria, Moria og Peria, mens Seljefløyten, et gammelt murhus i engelsk stil og med stor hage, huser to avdelinger – Nyperosen og Fresia. Sammen utgjør husene Tryllefløyten Steinerbarnehage.

Steinerpedagogikken – en kort innføring

Barnehagens pedagogikk springer ut fra antroposofien, som ble grunnlagt av Rudolf Steiner. Han var en østerriksk pedagog og filosof som levde fra 1861-1925. Antroposofi er gresk som oversatt til norsk betyr visdom om mennesket. Rudolf Steiner ga impulser til blant annet pedagogikk, legevitenskap, naturvitenskap, Camphillbevegelsen, biodynamisk dyrking og arkitektur. Det er en filosofisk retning som tar utgangspunkt i det helhetlige menneske og forholdet mellom mennesket og omgivelsene.

Vår pedagogikk bygger på Rudolf Steiners menneskesyn og pedagogiske ideer rundt barns utvikling. Utviklingsfasene er delt inn i 7-årsperioder og steinerpedagogikken tar utgangspunkt i de tre første periodene. De mest sentrale begrepene er tanke, følelse og vilje, der viljeskreftene er mest bærekraftig i den første syvårsperioden. I denne perioden lever barnet sterkt gjennom sine sanser, i etterligningen, og i rytmen det omgir seg med. Disse tre grunnleggende elementene danner basen for barnets liv og hverdag i barnehagen.

Gjennom etterligning og påvirkning av omgivelsene inspireres barnet til læring og utvikling. Derfor er det et sentralt element i steinerpedagogikken å stimulere til gode sanseopplevelser, bevegelses- og etterligningsmuligheter.
Vi legger vekt på estetikk og kvalitet i barnets omgivelser. Vi bestreber oss på å gi barna gode opplevelser både i barnehagens dagligliv, og gjennom tradisjonelle fester og høytider, opplevelser som gir trygghet, glede og livsmot. Vår intensjon er å utvikle barna til frie, selvstendige og kreative mennesker med gode verdier. Vårt ønske er at barnet skal ville det gode i frihet.

Hovedelementer i en steinerbarnehage

Rytme

Året vårt er delt i rytmer. Vi har årstidene med de ulike festene, som er typiske for en steinerbarnehage. Måneden og uken har også rytmer, i form av faste aktiviteter, turer og grupper. Det samme har dagene, som er basert på de samme oppgaver, gjøremål og aktiviteter. Vi ønsker å skape en stemning i rommet som gjenspeiler vekslingen i naturen og årstidene. Derfor begynner vi dagen med rolig belysning i form av stearinlys, og øker lysstyrken i takt med dagslyset, dagsrytmen og årstiden.

Vi etterstreber å bevare denne rytmen, og vi vet at dette gir forutsigbarhet for barnet. Forutsigbarheten gjør igjen at barnet opplever trygghet. Mennesket er også preget av rytme. Vi har hjerteslag, innpust og utpust, aktivitet og hvile, natt og dag.

Sansing

Vårt valg av kvalitet på blant annet leketøy, materialer, tekstiler, mat, uteareal og musikk er gjenstand for pedagogisk bevissthet. Arkitekturen, omgivelsene og fargene i rommene er valgt med omtanke, for å skape en utviklende atmosfære. Barnehagen er preget av naturmaterialer som silke og ull, treklosser og flater i harmoniske farger, basert på Goethes fargelære. Våre leker er enkelt bearbeidet slik at barna selv kan ta i bruk sin kreativitet, fantasi og sin indre billedskapning. Vi ønsker å gi barna gode sanseinntrykk gjennom farger, dufter, smak, berøring, blikk, stemninger, musikk, bordspill/fortellinger gjennom nedtonet dramatisering m.m. Rommenes stemninger og den voksnes væremåte er også av betydning for barnets sanseinntrykk.

Vår intensjon er å gi barna et rolig sted å bearbeide livets ulike inntrykk, og å forberede dem til voksenlivet med positive forventninger. Dette gjør vi blant annet gjennom sanseinntrykkene som tilbys barnet.

Etterligning

Barn lærer å utvikle seg som menneske gjennom imitasjon av voksne. De voksne i barnehagen er bevisste på sin betydning som rollemodell. Gjennom voksne som er genuint opptatt av barnet, og som har en bevisst holdning til sine valg og en forkjærlighet til daglige gjøremål, vokser barna opp i harmoni med de daglige, ukentlige og årlige oppgavene. Vi ønsker å påvirke og omgås både barn og voksne som ekte, kjærlige og omsorgsfulle medmennesker, med forståelse for individet.
Med voksne som utfører sitt arbeid med inderlighet, deltar barna i og har medvirkning til egen hverdag. De deltar i og lærer gjennom praktiske gjøremål, hvor prosessen og deltakelsen er det vesentlige, uavhengig av kjønn og egenskaper: Matlaging, snekring, reparering av leker, hagearbeid, ringen/samlingsstund, forberedelse av måltid og fester, rydding, vasking av garderobeplass, bordspill, påkledning, stell og legging, formingsaktiviteter, hagearbeid og andre daglige gjøremål. Handlingen barna observerer i sine omgivelser blir stimulerende for barnas egen aktivitet, læring og lek.

Maten vår

All maten vår blir daglig tilberedt på avdelingene, sammen med de barna som ønsker å være med på matlagingen. Råvarene er i størst mulig grad økologiske og vegetariske. Barna deltar i hele prosessen ved matlagingen for at et handlingsforløp skal fremstå som logisk og forståelig. Vi sår – vi høster – vi lager – vi spiser – vi rydder etter oss.

Omsorg

I vår barnehage skal den voksne fremstå med ekthet, og med ønske om å nære vennskap med barnet. Vi vil bidra til å gi barnet glede, livsmot, begeistring gjennom vår formidling av verden, og til at de skal oppleve tilhørighet og en følelse av verdi. Gjennom omsorgsfulle voksne som bryr seg om det enkelte barn vil barnet utvikle seg til igjen å ha omsorg for andre.

Verdisyn

I Rammeplan for barnehager heter det at: ”Å møte barns spørsmål på en yrkesetisk og forsvarlig måte legger grunnen for barnets medvirkning”. Dette ligger forankret i vår pedagogiske tanke og praksis. Vi ønsker å styrke barnets iboende kvaliteter, egenskaper og personlighet ved gjennomtenkte handlinger, valg og tilrettelegging. Barnet høres og blir tatt på alvor. De voksne er interessert i barnet, og ønsker å tilrettelegge for at dets kvaliteter framelskes gjennom menneskeverd, demokrati, likeverd, toleranse og åndsfrihet.

I Tryllefløyten Steinerbarnehage er det verdifullt at:

  • Barna opplever trygghet
  • Hvert enkelt barn blir sett som den personlighet det er
  • De voksne har inderlighet i forhold til sitt arbeid
  • Det foretas bevisste valg i forhold til barnas sanseinntrykk

Lek

Gjennom barnas lek bearbeides inntrykk. Språket utvikles, barnet sosialiseres, det lærer konfliktløsning og forhandling, fantasien utvikles og barnet skaper relasjoner. Leken er også viktig for sin egenverdi, den er lystbetont, indremotivert og selvvalgt, og fungerer som en forberedelse til voksenlivet. Barn utvikler alle sine områder gjennom å leke, og leken har en terapeutisk effekt.

For at barn skal få mulighet til lek er det en forutsetning at de opplever trygghet. Vårt viktigste mål er at alle barn føler seg trygge i barnehagen. Vi er bevisste i forhold til å tilrettelegge for lek, både i forhold til trygghet, tid og rom.

I Steinerpedagogikken beskrives det essensielle av å styrke de nedre sansene i 1. syvårsperiode; livssansen, likevektsansen, berøringssansen og bevegelsessansen. Barnet forbinder seg mer og mer med verden via stimulering av disse sansene og gjennom å bearbeide tanke, følelse og viljesimpulser. Med utgangspunkt i betydningen av å styrke dette hos barnet legges premissene for vår virksomhet og tilretteleggingen for lek. Berøringssansen stimuleres via den voksnes lek med barnets kropp (f.eks. i påkledningssituasjonen, i barneleker med kroppen eller lek med tærne på stellebordet) og nøye utvalgt lekemateriell og fysiske omgivelser. Naturmaterialer gir en sannere og helt ulik sanseopplevelse enn syntetisk plastmateriale. Sansene blir bedratt når barnet griper om en stor plastbil og den er lett som en fjær. Fantasi og kreativitet styrkes ved at lekemateriellet er forsiktig utformet. Lekeobjektene antyder gjerne uten å presisere for barnet. Slik kan barnet selv legge intensjoner inn i leken samtidig som at kreativiteten styrkes. Dukkene har diskret ansiktsutformelse. Det brukes pinner, kongler, skjell og klosser som barnet i sitt indre forandrer etter behov og behag. Lett foranderlig leketøy styrker barnets fantasikrefter. Barnet forbinder seg mer og mer med verden via de sanseopplevelser omgivelsene gir. Gode sanseopplevelser og variert motorisk utfoldelse legger grunnlag for språkutviklingen. Rudolf Steiner framhevet at varierte sanseopplevelser styrker barnets språk. Barnet får begripe at f.eks. sanden kan være våt, hard, tørr, varm, kald og at den kiler nedover ryggen. Å vektlegge språkutviklingen og å stimulere denne er avgjørende for den sosiale leken, især rolleleken som blir mer og mer sentral i barnets lek og utvikling.

Barnet er avhengig av å ha trygge og forutsigbare rammer og en rytmisk hverdag for å kunne hengi seg til leken. De voksnes tilrettelegging, holdninger og kunnskaper er også avgjørende for å styrke lekens premisser. Daglige gjøremål inspirerer til lek. Derfor er det så viktig at barnet opplever voksne i meningsfull aktivitet. Steiner presiserte at lekens viktigste funksjon for barnet er å forbinde seg med en handling. Dette gjør barnet ved selv å få lov å prøve ut når det er modent for det. Å gi barnet frihet til selv å få utforske i frileken og gi nok rom til dette er derfor avgjørende.

Å styrke fantasikreftene som inspirerer leken og driver det lekende menneske videre fører i siste omgang til nytenkende og selvstendige voksne. Fantasikreftene styrkes ikke bare i fysiske rammeforutsetninger men også i møtet med kjærlige voksne omsorgspersoner som er genuint interessert i barnet og hvem det er. Å legge tilrette for kunstnerisk aktivitet og styrte aktiviteter som ringen (sanglek, rim, fingerregler) festene og musikkstund styrker også barnets fantasi. Fokuset på eventyret og litteraturens enorme rollegalleri gir barnet næring til fantasi og følelsesliv og hjelper barnet til å utforme leken. Videre får barnet bearbeidet sitt møte med verden når leken får utspille seg. På denne måten står barnet sterkere rustet til å håndtere de utfordringer det måtte møte på sin vei. Oppsummert kan man si at barnehagen skal bidra til at det fylles en kilde i barnets indre som barnet kan gå til når leken og annen kreativ utfoldelse skal utformes og utfordringer i barnets liv skal møtes.

Estetikk

Estetikk utspringer av et gammelt gresk ord: Aisthesis, som betyr umiddelbar erkjennelse gjennom sansene. Estetikk handler ikke alene om at ting skal være vakre for øyet men også hvordan det påvirker alle våre sanser. Denne tanken former barnehagens opplevelser og bruk av omgivelsene. Våre estetiske preferanser blir påvirket av omgivelsene og vi påvirker igjen omgivelsene våre, slik at de reflekterer og kommuniserer hvem vi er.

Sanseopplevelser fås gjennom alt rundt oss og estetikken har stor innflytelse på oss, på hvordan vi trives og har det. Ytre form og tiltalende estetikk har betydning for både i kunst og i hverdagsliv.
Våre valg av kvalitet på blant annet leketøy, materialer, tekstiler, mat, uteareal og musikk er gjenstand for pedagogisk bevissthet. Arkitekturen, omgivelsene og fargene i rommene er valgt med omtanke for å skape en utviklende atmosfære.

Barnehagen er preget av organiske former og naturmaterialer som silke og ull, treklosser og flater i harmoniske farger, basert på Goethes fargelære. Våre leker er enkelt bearbeidet slik at barna selv kan ta i bruk sin kreativitet, fantasi og sin indre billedskapning.

Vi ønsker å gi – og ta barna med i å skape – gode sanseinntrykk gjennom farger, dufter, smak, berøring, blikk, stemninger, musikk, bordspill/fortellinger gjennom nedtonet dramatisering, eventyr og fortellinger. Det kan handle om et vakkert dekket bord med levende lys og en vakker blomsterbukett skapt av barn og voksne sammen. Rommenes stemninger og den voksnes estetiske bevissthet er av stor betydning for barnets sanseinntrykk. Gode sanseopplevelser øver våre estetiske ferdigheter og kunstneriske erfaring, og beriker, gir livskraft og vitalitet.

Eurytmi

Bevegelse er barnets eget og rette element. I eurytmi pendler barnet fra små rolige bevegelser til store raske bevegelser. Med hjelp av fortelling, sang, rim og regler føres barna inn i en historiefortelling. De øver konsentrasjonen ved å lytte og se hva som skal gjøres og av å etterligne eurytmisten, de voksne og de andre barna. Faste små ritualer i form av faste sanger på begynnelsen og slutten av eurytmien bidrar til forutsigbarhet og gjør at det blir lettere for barna å kjenne seg igjen.

Satsingsområde: Foreldresamarbeid

Årsrytmen  

Årsplanen for en Steinerbarnehage vil bare fremvise små variasjoner fra år til år, da vårt hovedfokus alltid vil være den gjentagende opplevelse av årsløpet, gjennom vekslende aktiviteter, forberedelse til og feiring av årstidsfester. Evalueringer og vurderinger av årsplanen er allikevel en kvalitetssikring for utvikling, forbedring og modning, og gjennom å ha nytt satsingsområde fra år til år jobber vi bevisst for å bli en stadig mer helhetlig og verdibasert steinerbarnehage i bevegelse og vekst.

I år vil satsingsområdet vårt være den steinerpedagogiske årsrytmen. Personalet vil arbeide mot en større forståelse og bevissthet rundt de lange og rike tradisjonene, og dermed få et økt eierforhold til, og bli tydeligere formidlere av årsrytmen til barna, foreldrene og omgivelsene.

Året i en Steinerbarnehage

Den store rytmen

Rytme er gjentagelse og rutiner som barnet finner trygghet i og som lar dem utfolde seg i sitt eget tempo. Året er rytmisk oppdelt med vår, sommer, høst og vinter. Siden mennesket er en del av naturen skaper rytmene trygghet og utvikling, fordi det er noe gjenkjennbart. Rytme er et bærende prinsipp som inngår i alle livsprosesser. Rytme defineres som balansert utveksling mellom to motsatte kvaliteter eller virksomheter som gjentas i mønster. I naturen ser vi dette når flo veksler med fjære, og natt med dag osv. Jorden og naturen rundt oss danner den store rytmen i barnehageåret. På den ene siden vender vi ut mot naturen og den andre siden vender seg mot menneskets indre. Høsttakkefesten, for eksempel, er en fest hvor vi feirer jordens modne frukter og barna blir brakt inn i en opplevelse av takknemlighet og undring. Gjennom opplevelsen av en forbindelse til den ytre verden, vekkes indre sjelekvaliteter.

Gode rytmer er et av grunnlagene for Steinerpedagogikken i den første syvårsperioden – den tar form gjennom den lille dagsrytmen, den større ukerytmen og den store årsrytmen.

Dagsrytmen er en veksling mellom frilek og tilrettelagt aktivitet, bestående av utadrettet og innadrettet fokus. Hver dag har en fast rytme som skaper forutsigbarhet.

Ukerytmen inneholder faste aktiviteter som er gjentagende fra uke til uke – som turdag, baking, kunstneriske aktiviteter og eurytmi.

Årsrytmen består av sine fire årstider: høst, vinter, vår og sommer – som er en ramme for årtidsfestene. Derfor bygger vår årsplan opp rundt årstidene og høytidene i vår kultur, i tillegg til tradisjoner fra hele verden.

Arbeidet med årstidsfestene og høytidene har som mål å styrke barnets opplevelse av årets rytme. Vi følger årsløpet, og alt vi gjør i barnehagen bærer preg av det. Det samme temaet går igjen fra år til år, men barnet opptar for hvert alderstrinn andre og nye dimensjoner av innholdet. Det at barnet møter det samme temaet fra år til år, denne stadige gjentagelsen av årets gang, gjør at barnet kjenner trygghet. Når barnet føler seg trygt, frigjøres det krefter i barnet. Barnet tar til seg mer og mer av innholdet og mestrer flere oppgaver fra år til år i takt med dets egen utvikling. Barnet opplever på denne måten mestring. I gjentagelsen ligger også mulighet til forvandling.

Årstidsfestene

Rytmen og årstidsfestene kan sees på som grunnsteinen i vår årsplan.
Arbeidet med årstidsfestene og høytidene har som mål å styrke barnets opplevelse av årets rytme. Vi lever og arbeider i takt med årstidene og deres skiftninger, særlig barna opplever og sanser forandringene i naturene. Alt vi gjør i barnehagen vil bære preg av dette.
Det er det samme temaet som går igjen fra år til år, men barnet opptar for hvert alderstrinn andre og nye dimensjoner av innholdet.

Hver fest består av en forberedelsestid, selve festen, og etterklangen, eller bearbeidelsen. Til hver årstid hører det med forberedelser av ulike slag. Enhver fest har sine spesielle aktiviteter, sanger og fortellinger. Eventyret og fortellingen står sentralt i arbeidet med årstidsfestene, både som en viktig del av opptakten av og forberedelsen til hver fest. Vi gjør mest mulig av forberedelsene sammen med barna, men noe forbereder de voksne alene, slik at barna blir overrasket og får mulighet til å undre seg.

Det vektlegges ikke verbale forklaringer om festene, dette er en sanselig opplevelse som berører barnet individuelt på et dypere, åndelig nivå. Det er stemninger de voksne bærer i seg gjennom årets gang som blir formidlet, og det som blir gjort symbolsk i barnehagen, er en ren opplevelse for barna.

Gjennom forberedelsene til festene bygges det opp forventninger til det som skal skje. Ved å aktivt være en del av det praktiske forarbeidet vil det oppstå en samhørighet mellom barn og voksne.

  • Forberedelse: en indre oppbygging til selve festen gjennom praktiske og kunstneriske aktiviteter – gjennom sang, regler, håndarbeid, dans, årstidsbord, eventyr og bordspill.
  • Festen: er selve høydepunktet av forberedelsene.
  • Bearbeidelse: barna bearbeider inntrykkene og innholdet gjennom lek, derinspirasjon fra både forberedelsene og selve festen virker inn. Arbeidet med årstidsfestene og høytidene har som mål:
  • Å styrke barnets opplevelse av rytme
  • Å formidle sanseinntrykk i forhold til de ulike kvaliteter som hver årstid har
  • Å ta barnas etterligning på alvor
  • Å utvikle barnets takknemlighet, hengivenhet, undring, ærefrykt, omsorg, mot ogmedfølelseTil forberedelsene og feiringen av hver enkel fest knytter det seg spesielle praktiske gjøremål, som gir barna verdifulle opplevelser av gjenkjennelse. Dette bidrar til:
  • Å skape trygghet, glede og mestring
  • Å oppleve lokale og andre kulturtradisjoner
  • Å få ett mangfold av sosiale og praktiske erfaringer i forberedelsene til festensammen med de voksne.
    For de minste barna handler det mest om de voksnes holdninger og bevissthet i forhold til festene. Det handler om et krevende indre arbeid. De voksne må være bærer av festens kvalitet. De må skape stemning og sette festens preg på rommet.

De ulike årstidsfestene:

September: Høstakkefest, St. Mikaelsfest
November: Lanternefest
Desember: Adventshage, Lucia, Nissefest
Februar: Karneval
Mars/April: Påskefest
Mai: Pinsefest
Juni: Sommerfest

Årstidsbordet

I de fleste steinerbarnehager lever tradisjonen med årstidsbord. Dette bordet er plassert godt synlig i rommet og billedgjør den kvalitative stemningen som årstiden eller høytiden til enhver tid representerer. Bordet viser året eller den aktuelle høytiden i skiftende bilder. Det vi pynter bordet med skal speile festene vi feirer i barnehagen, og uttrykke naturens forvandling gjennom årsløpet. Har barna funnet en fin stein, eller plukket en bukett blomster, så er årstidsbordet en selvfølgelig plass til alle små skatter. Årstidsbordet gir barna et fast holdepunkt i rommet og trygghet i hverdagen.

Fødselsdagsfest

Fødselsdagsfesten er alltid et spennende avbrekk fra den vante rytmen. Dagen veksler mellom høytidelig markering, lek og moro. Det rettes oppmerksomheten mot den som har fødselsdag. Det blir gjort stor ære på barnet denne dagen og hver avdeling har sine faste ritualer som bidrar til at fødselsdagsfesten får sin egne spesielle rytme. Barnet får bursdagskrone, og på stor avdeling fortelles det et fast eventyr til ære for den som harbursdag. Dette er en viktig markering i barnehagen der det enkelte fødselsdagsbarnet blir satt i fokus.

Fotografering i barnehagen

Vi oppfordrer til varsom og bevisst bruk ved fotografering. Dette for ikke å bryte stemning og atmosfære i festene.

Våre mål og Rammeplanens fagområder

Våre hovedmål i barnehagen er at:

Alle barn opplever trygghet til å utvikle sin personlighet. Omsorgsfulle voksne framelsker barnas kvaliteter og egenskaper, i tråd med Rudolf Steiners ideer om barndom. Barna opplever at verden er god.

Våre delmål er at hvert enkelt barn skal oppleve:

  • Glede, selvfølelse og livsmot, gjennom rollemodeller, kreative prosesser, tradisjoner, fortellinger og de store rytmene
  • Vennskap, felleskap, tilhørighet, samhørighet
  • Åndelig og fysisk frihet
  • Å få kunnskap om seg selv og andre
  • Oppmerksomhet, bevissthet og tydelighet i møte med reflekterte voksne
  • At det er meningsfullt å være i barnehagenRammeplanens fagområder i Tryllefløyten Steinerbarnehage

Kommunikasjon, språk og tekst

Barn i dag opplever en helt annen verden enn barn gjorde for bare tyve år siden. Hver dag møter barna mengder av informasjon og en strøm av sanseinntrykk i form av bilder, lyd og inntrykk fra ulike media. En slik mengde sanseinntrykk har mennesket aldri tidligere blitt utsatt for. Barn i førskolealder har ingen måte å filtrere disse inntrykkene på og er derfor ute av stand til å skjerme seg mot dem. Gjennom fortellinger og eventyr hjelper vi barna å sortere og lage orden i kaoset av inntrykk. Den nære fortellersituasjonen der barn og voksen har øyekontakt og ofte også kroppskontakt er i seg selv en motvekt mot den digitaliserte hverdagen barn lever i. Historiefortelling brukes til å styrke barna, til å hjelpe dem når livet blir utfordrende, når vennskap gjennomgår en krise, når foreldre skiller lag og i andre store og små konflikter. Historiene har budskap om etikk og rettferdighet, det gode og onde i oss selv, og at alt går bra til sist.Ringen er en voksenledet og strukturert situasjon hvor historiefortelling, rim, rytme, fingerleker, bevegelse, sang, musikk, språk og tekst står i fokus, sammen med det sosiale aspektet. Innholdet i ringen og eventyrene følger årstidene.

I de daglige gjøremål og aktiviteter, hvor de voksne fremstår som gode rollemodeller for barna, og barna imiterer de voksne, brukes språket til å forklare, omtale og stille spørsmål og gi svar. Barnet bruker flere sanser på å lære både tekniske, kognitive, praktiske og sosiale ferdigheter, i tillegg til det språklige aspektet.

Lydhøre voksne bestreber å gi barnet mulighet for å vite mest mulig om seg selv, og skape en forståelse av verden rundt seg. Dette foregår gjennom daglig samhandling og samarbeid med barnet i aktiviteter og hendelser som gir logisk mening og sammenheng.

Begrepsformidling og begrepstrening i forhold til antall, rom og form er svært viktig i førskolealder, som grunnlag for den matematiske forståelsen i senere skolealder.

I alle disse situasjonene næres og styrkes barnets interesse for språk og tekst. Aktivitetene setter språket inn i en kontekst av helhetlig sanseopplevelse og lek. Barnehagen vil med aktivitetene og tradisjonene legge til rette for at det stadig dannes gode situasjoner for samtaler og helhetlig læring, i forhold til språkforståelse og språklig bevissthet med hele barnets sanseapparat som utgangspunkt.

Kropp, bevegelse og helse

Gjennom vår kost er vi bevisste vårt helsetilbud til barna og oss selv. Vi er opptatt av sunn og god mat og ernæring. Ulike kornsorter virker ulikt i kroppen. Vegetarkost lages fra grunnen med råvarer av ypperste kvalitet, usprøytet og økologisk. Vi har en variert ukemeny med innholdsrike retter. Å ta seg tid til å lage mat sammen med barna er utgangspunkt for en rolig og meningsfull aktivitet. Å danne gode vaner og holdninger omkring mat og måltid er viktig i forhold til barns helse og trivsel.

Vi tilbyr eurytmi en gang i uken gjennom hele barnehageåret, og har fast turdag på alle avdelingene. I tillegg vedlikeholder vi et uteområde som både er trygt og sikkert, men som samtidig gir barna muligheter for de viktige, nyanserte kroppsbevegelsene som styrker alle barnets utviklingsområder, gjennom lek og aktiviteter i et relativt ulendt og utfordrende uteområde.

Barnehagen har en dagsrytme som tilrettelegger for mye kroppslig aktivitet, men også for ro og rekreasjon. At barnet får anledning til begge deler er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Barnet opplever en forutsigbarhet og trygghet i denne rytmen, som gir en ballanse mellom aktivitet og hvile, innpust og utpust.

Kunst, kultur, kreativitet

Konstruksjonsleken med klosser inne og i sandkassen ute, maling, tegning, uttrykk og eksperimentering i ulike farger, modellering i bivoks og ulike formingsaktiviteter, toving og bearbeiding i ulike naturprodukter, skatter vi har funnet på tur og tatt med oss til barnehagen. Det handler mye om estetikk, kommunikasjon og opplevelse. For oss blir det også viktig å trekke fram de voksne som utøvere av kunst for eksempel i ringen. For å få fram budskapet må den voksne være god på å gjenoppdage og fornye repertoaret gang på gang. For å beskytte barnets behov for repetisjon og gjenkjennelse holder vi det samme

repertoaret i lengre perioder av gangen. Da blir det ekstra viktig at de voksne ikke ”sovner inn” i vanens makt og glemmer den daglige fornyelsen som er nødvendig for å gi en god opplevelse til barnet. Dette handler om kunstnerisk disiplin hos de voksne som kulturformidlere. Men de voksne er også kulturforvaltere. Å tilrettelegge og beskytte den rike barnekulturen er en essensiell rolle den voksne må være seg bevisst.

At de voksne har fokus på å oppøve de små barnas finfølelse handler også om å legge grunnlag for gode estetiske kunstopplevelser. Dette er et kontinuerlig arbeid i løpet av dagen, uken og året. Hva setter vi fokus på? Klarer vi å skape gode, nærmest ”magiske” stemninger som nærer fantasi, kreativitet og innlevelse? Mye av dette arbeidet kommer til uttrykk på avdelingene i forbindelse med festene våre.

Vi samarbeider med Rudolf Steinerskolen i forhold til ulike arrangementer, forestillinger og opplevelser for barna. Dette fordi vi er opptatt av at det skal være kvalitet på opplevelsene og at de skal stemme overens med vår holdning til at slik formidling skal være av nedtonet art i forhold til sanseopplevelsen. På avdelingene holdes det bordspill, dukkespill, musisk aktivitet og dramatisering som igjen stimulerer barna til kunstneriske aktiviteter.

Vi er bevisste på vår oppgave og forsøker å gjøre veloverveide, estetiske valg, forankret i tradisjoner. Vi har en rik kulturarv gjennom sanger, historier, eventyr og fester, årstidsbord, ringen, eurytmi, høytidsstemning, fargebruk, naturmaterialer, modellering med bivoks, karding av ull, toving, silkestoffer, sanselighet på flere plan gjennom de ulike formingsaktivitetene og omgivelsene.

Natur, miljø og teknikk

Vi ønsker at barna tidlig blir vant til en god miljøprofil. Vi kildesorterer og bruker giftfrie leker av naturmateriale. Vi unngår miljøskadelige stoffer i alt fra vaskemidler til formingsmateriell. Vi spiser økologisk mat og er opptatt av respekt for naturen og omgivelsene. Barna får være med å plante og stelle ute, de erfarer hvordan man kan lage vann om til is om vinteren og se frø bli til blomster om sommeren. Hver dag rundt bordet tenner vi lyset for solen, månen, stjernene, plantene, dyrene og alle menneskebarna. Vi trekker så og si hele kosmos ned til vår lille krets og takker naturen for den mat vi straks skal spise. Årstidsbordene på avdelingene speiler til enhver tid hvordan naturen er ute, hva slags årstid man befinner seg i.

I forhold til teknikk dreier det seg om alt fra å åpne porten og skru på vaskemaskinen, til å forstå hvordan en glidelås fungerer og prinsipper i konstruksjonsleken. Barna erfarer med egen kropp hvordan sentrifugalkraften virker når de beveger seg på husken. Hvordan tyngdekraften virker når barnet om og om igjen lar noe falle ned på gulvet, hva som flyter i vannet, hva har oppdrift når vi vasker opp og hva synker til bunns.

Vi bruker naturen rundt oss og i nærområdet. Aktiviteter med naturmaterialer, konstruering og bygging, såing, innhøsting, maling av korn til mel, matlaging, kinne smør av fløte, fokus på forandringer i naturen, formidling av kjærlighet for naturen, opplevelser og sansing, lek og arbeid med elementene.

Etikk, religion og filosofi

Historiefortelling har en viktig rolle i vår steinerbarnehagekultur. Gjennom fortellinger som gjentas i perioder formidler man moralske og etiske prinsipper, rettferdighet og godhet mot hverandre. Historiefortelling har i tusenvis av år vært en essensiell formidlings- og dannelsesprosess hos mennesket og i steinerbarnehagen blir denne tradisjonen verdsatt og prioritert.

Turtaking og empati, og voksne som bevisste rollemodeller i samspill med barn er metoder som brukes for å grunnlegge etisk væremåte. Undring sammen med barn er utgangspunkt for filosofi og refleksjon. Som voksne bærer og videreformidler vi en høytidsstemning i årstidsfestene. Dette er en del av religionsfostringen.

Vi tar vårt dype, etiske ansvar som antroposofisk virksomhet på alvor og har et uttalt verdigrunnlag. Dette gjenspeiles i de voksne som driver barnehagen. Gjennom å legge til rette for indre opplevelser og kvaliteter, filosofiske samtaler, felles undring og samtaler om livet, mennesker, natur, kultur og verdier forsøker vi å styrke barna til å utvikle åndsfrihet, til å bli demokratiske, likestilte individer.

Nærmiljø og samfunn

På våre små turer med de yngste er det naturlig å ta turen til Steinerskolen som ligger like ved. Her blir barna kjent med skoleplassen og omgivelsene rundt. De to husene Seljefløyten og Tryllefløyten går gjerne på besøk til hverandre og nærliggende områder. Turene går også opp i Stamerhagen hvor førsteklassingene holder til. Slik blir barna allerede fra småbarnsavdelingene av kjent med det miljøet mange av dem skal forholde seg til resten av skolealderen. Ellers er det naturlig på en småbarnsavdeling å ha fokus på samfunnet på mikronivå som hjem og familie. Småbarnsavdelingen er ofte barnets og foreldres først møte med barnehagen. Derfor blir det viktig at nettopp disse avdelingene inviterer til trygghet og fortrolighet mellom hjem og barnehage.

På stor avdeling forsøker vi å gjøre omverden interessant for barnet, gjennom turer i nærmiljøet, og ved å synliggjøre vår og barnets rolle i samfunnet. Barnet er med på meningsfylte ærend utenfor barnehagen, eks. henting av melk på skolen, finne stein til en mur, kildesortering/gå til miljøstasjon. Vi besøker skolen ved ulike tilstelninger, og tar i bruk nærmiljøets naturreservater og friarealer.

Antall, rom og form

Arkitekturen vi omgis av og estetikken rundt oss taler til barnets sanser, påvirker persepsjon og danner grunnlag for romlig forståelse. I tillegg til sanger, bevegelsesleker og fingerleker bidrar ulike formingsaktiviteter til forståelsen for rom, form og antall. Eksempler på dette er modellering, maling/fingermaling, tegning, konstruksjons- og klosselek, hyttebygging og toving. Barna er også aktivt med på å lage mat og her blir form og antall ofte satt i fokus. De taktile sansene blir stadig tatt i bruk ved å arbeide med ulike strukturer i materialet. I frileken utforskes begrepene fritt. Barnet forholder seg til form og antall når det stabler klosser, når det samler pinner og steiner, når det bygger togbane. Barna bruker egen kropp for å forstå

begreper som inni, oppå, utenfor, ved siden av. De kroker seg inn i små åpninger og kasser. Med kroppen som redskap danner de seg en oppfatning angående størrelse, romfølelse og form. Et kjent trekk ved småbarnsleken er den sosiale løpingen fra en kant av rommet til den andre. Ikke er dette bare med på å styrke fellesskapet i gruppen; barnet tilegner seg også en oppfatning av rommets fysiske dimensjon i forhold til seg selv. På denne måten dannes også forestillingen om barnets egen fysiske størrelse og barnet kan lettere avgrense seg fra omgivelsene og danne seg et realistisk fysisk selvbilde. Rommet forteller barnet noe om dets egen størrelse og kropp, og kroppen forteller barnet noe om rommets størrelse. Det samme opplever de større barna ved orientering i rommet, og bevegelse høyt og lavt, inne og ute.

Våre leker og utstyr bidrar til fantasi, skaperevne, estetiske og tekniske ferdigheter. De voksne har bevissthet rundt læringspotensialet i dagligdagse gjøremål, som maling av korn, karding, toving, baking, modellering av bivoks, reparasjoner, snekring og bygging, dekking av bord, rengjøring, rydding av leker osv.
Mye handler om at de voksne er bevisste på å sette ord på de omgivelsene barnet lever i. Begrepsformidling og begrepstrening er viktig for utvikling av språklig kompetanse og danner viktig grunnlag for matematisk forståelse ved senere skolegang.

Dokumentasjon og vurdering

Vurdering og årsplanarbeid. På kollegiemøter og planleggingsdager i løpet av året dannes nye tanker for barnehagen, arbeidet og innholdet. Målformuleringer og retninger skapes i takt med personalsamarbeid, diskusjoner og gruppens utviklingsbehov. Ved barnehageårets sluttfase gjøres en samlet, strukturert gjennomgang av målene vi har satt, og vurdering av måloppnåelse. Slik lages vei for videre arbeid mot nye mål.

På reiser, kurs og seminarer hvor vi finner inspirasjon og motivasjon legges også grunnlag for visjonsarbeid. Årets visjoner er dokumentert ved planleggingsdager og møter, og danner grunnlag for denne årsplanens innhold. Annet som er med på å danne årsplanen er uttalte erfaringer, praksisfortellinger, tilbakemelding fra foreldre, samtaler med barn, samfunnsutvikling og politiske føringer.

Foreldres medvirkning og delaktighet

Samarbeid. For å sikre et godt samarbeid med barnas hjem har barnehagen et foreldreråd, som består av alle foreldre, og et samarbeidsutvalg (SU), hvor ansatte og foreldre fra avdelingene velges inn, i tillegg til styrer. Her inviteres foreldre til medvirkning av barnehagen. Foreldrene skal bli hørt, forstått og tatt hensyn til.

Vi vil også gjennomføre en årlig spørreundersøkelse hvor foreldrene gir tilbakemelding på hva de synes er verdifullt og viktig for deres barn i barnehagen, hva som er viktig i forhold til dialog med de ansatte, og hvilke forventninger de har til barnehagen som antroposofisk virksomhet. Tilbakemeldingene er med på å utforme årsplan og arbeid.

Dugnad. Som foreldre i Tryllefløyten Steinerbarnehage forutsettes det økt delaktighet i forhold til våre årlige dugnader, sammenlignet med andre private og kommunale barnehager. Mye av vårt vedlikehold og utbedringer av bygg, inne- og utearealer baseres på foreldrenes medvirkning og innsats i dugnadsarbeidet. Dugnadsånden er stor, og vi tilrettelegger for delaktighet på alle plan i forhold til barnehageeiendommen. Foreldrene velges inn i dugnadskomiteer og den enkelte bidrar i stor grad for at barna skal ha et estetisk, trygt og praktisk godt tilrettelagt miljø.

Foreldrene er også medvirkende gjennom vårmarked, foreldremøter, foreldrekontaktmøter, enkelte av festene og foreldresamtaler.

Som foreldre er dere velkomne til medvirkning på alle fronter. Vi driver barnehagen vår sammen, og barna trives best dersom det er et godt og åpent samarbeid mellom hjem og barnehage.

Barnas engasjement og medvirkning

Det ligger etablert i barnehagens pedagogiske grunnsyn å lytte til barn, og gjennom observasjon og barnesamtaler fange essensen i deres interesser, kvaliteter og ønsker. Slik skal man legge til rette for, og sørge for at barn får medvirke til egen aktivitet og hverdag. Å se barnets intelligenser, evner, interessefelt, og tilrettelegging for å utvikle disse er personalets oppgaver.

Plan for overgang til skole

På grunn av barnegruppenes store størrelser i året som har gått, både på Steinerskolen og i barnehagen, har fellesturer med førsteklassingene vært vanskelige å gjennomføre. Allikevel er det et mål å etablere rutiner for samarbeid mellom de eldste barna og førsteklassen. Slik skapes en fin overgang for de som søkes videre til Steinerskolen. Gjennom samarbeidsmøter med alle skoler hvor vi har barn som skal begynne, etterstrebes en god overgang til de ulike skolene i kommunen, gjennom besøk og deltakelse i møtevirksomhet.

Personalutvikling og samarbeid med andre

For å utvikle oss, få inspirasjon, motiveres og bli speilet som virksomhet og i vårt arbeid, samarbeides det med andre antroposofiske virksomheter, både i Bergen og på landsbasis. Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo tilbyr kurs hvert år, noe vi etterstreber deltakelse på. Vi har også et tett samarbeid i forhold til kvalitetsutvikling med Stiftelsen Helgeseter, Rosenhagen og Eplekarten Steinerbarnehage, og med Rudolf Steinerskolen på Paradis. Vi er opptatt av å utvikle oss som virksomhet. Derfor deltar vi på kurs og seminarer både innen antroposofi og moderne pedagogikk og psykologi, ledelse og HMS-arbeid, samt nasjonalt og skandinavisk stevne for Steinerpedagogiske barnehager.

Våre viktigste samarbeidspartnere:

  • Foreldregruppen
  • Andre Steinerbarnehager i Bergen
  • Andre Steinerbarnehager i Norge og Norden, gjennom stevner og seminarer
  • Stiftelsen Virksomheten Helgeseter
  • Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo
  • Rudolf Steinerskolen på Paradis
  • Bergen kommune
  • Pedagogisk Fagsenter
  • Pedagogisk Psykologisk Tjeneste
  • Barnevernstjenesten
  • PBL – Private Barnehagers Landsforbund

Pedagogisk ledelse – forvaltningen

Alle pedagogiske ledere inngår i den pedagogiske forvaltningen sammen med daglig leder. Denne har til formål å sikre det steinerpedagogiske idegrunnlaget i barnehagens daglige virksomhet.

Lover og offentlige planer

I 1997 kom den første rammeplanen for norske barnehager. Denne danner grunnlag for vårt arbeid, sammen med Pedagogisk Plan for Steinerbarnehagene og første klasse, og Barnehageloven.